21. Et dypdykk i kritisk tenkning, med Ragnhild Staberg og Eldri Scheie

Naturfagpodden

I denne episoden dykker vi ned i temaet kritisk tenkning sammen med Eldri Scheie fra Naturfagsenteret og Ragnhild Staberg fra NTNU. Eldri var med i episode 18 og definerte kritisk tenkning for oss. Ragnhild er leder for forskningsprosjektet CriThiSE (Critical Thinking in Sustainability Education) som også Eldri har vært med på.

Episoden starter med at Eldri tar opp tråden fra første episode. Hun tar opp definisjon av kritisk tenkning og snakker om hvordan vi tenker kritisk. Hun trekker frem ferdigheter og disposisjoner, og fremhever at disposisjoner er drivkraften for ferdighetene i kritisk tenkning.

Ragnhild snakker først om CriThiSE-prosjektet. Det et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet, med NTNU, Karlstad Universitet, Naturfagsenteret, NIFU og Skrivesenteret. 5 intervensjonsskoler, 60 kontrollskoler i Norge og Sverige var med. Dette prosjektet hadde mellomtrinn som målgruppe. De jobbet med både lærere og elever. Sammen med lærerne jobbet de med hva kritisk tenkning var og de valgte bærekraft som kontekst. Via mange møter og samtaler jobbet de frem et opplegg for kritisk tenkning tilpasset både lærerne og elevene på dette trinnet. Målet var at lærerne skulle sitte igjen med gode strategier og god innsikt i hvordan de kan jobbe med tematikken. Tverrfaglighet ble viktig og er veldig nyttig i arbeidet med kritisk tenkning.

Eldri og Ragnhild viser til noen foreløpige resultater. Det ene er at læreplanen for alle trinn og generelt hadde få koblinger mellom kritisk tenkning og bærekraftig utvikling. Lærere må derfor gjøre disse koblingene selv. Pilotundersøkelsen blant lærerne viste at lærerne fokuserte på de kognitive strategiene, altså ferdighetene, og lite på disposisjoner. En gjenganger er å knytte kritisk tenkning til kildekritikk. Forundersøkelsen før intervensjon viste de samme resultatene som piloten. Det var få disposisjoner representert her også og det er noe av det samme vi ser i læreplanverket, at disposisjonene er lite skrevet frem. Derfor ble det viktig å jobbe med disposisjoner. Når elever ble spurt om hvor åpne de var (åpenhet som disposisjon), viste over 40 % en lukkethet hos elevene. 7 % viste av elevene var lyttende og åpne. Resultatene ble presentert for lærere og brukt i arbeidet videre med intervensjonen. Det å trene elevene på å lytte og være åpne for andres meninger ble en viktig ting å ta med i det videre arbeidet. Resultatene fra effekten av intervensjonen kommer senere.

Tre ting de har lært av prosjektet hittil er:

• Det å diskutere undervisning om kritisk tenkning i kollegiet er viktig.
• Vi bør begynne tidlig med kritisk tenkning
• Elevene bør jobbe med oppgaver uten fasitsvar.

Aktuelle ressurser:

Følg med på Naturfagsenterets nettsider og sosiale medier. Når CriThiSE-prosjektet er ferdigstilt, legger vi ut ressurser om kritisk tenkning når disse er ferdig utviklet.

Andre aktuelle ressurser:

⁠Naturfagsenterets rapportserie Nr 1/23. Bærekraftsundervisning⁠

⁠Vitenprogrammet om virus og vaksiner⁠

⁠Tidsskriftet Naturfag Nr 2/21: Naturfaglige praksiser og tenkemåter⁠

Artikkel på Naturfag.no:

⁠Fremtiden er i klasserommet ditt! - Kritisk tenkning i arbeid med bærekraftig utvikling. ⁠

Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til [e-mail]