TVPT35 - Salvelse i skriften med Knut Kåre Kirkholm

Ta vare på troen

Ordet salvelse er et av disse ordene som en kan høre i kristne miljøer, og som har en helt egen betydning der. Normalt dreier det seg ikke om konkret salve, som fuktighetskrem til hendene, men det handler om noe åndelig. Mer konkret kan det variere hva man legger i begrepet, og det kan være alt fra å bekrefte noe som et gode til å nærmest guddommeliggjøre enkelte predikater og ledere. For ordet har sin bakgrunn i skriften, og finnes både i det gamle og det nye testamente. Og det er nettopp det vi skal bruke tid på i dette programmet. Vi har med oss Kunt Kåre Kirkholm, førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole, hvor han underviser i bibelske språk og gammeltestamentlige tema.

Salvelse i GT

Det hebraiske ordet Masha betyr å salve. Messias er avledet fra dette ordet, og på gresk oversettes det Kristus. Mennesker ble salvet som innvielse til tjeneste

• Konger ble salvet til tjeneste. De mest konkrete eksemplene er salvelsen av først kong Saul, og senere også kong David. Begge ble salvet av profeten Samuel, i Herrens navn. Det vil si: Av Herren selv. Se sitat nedenfor (1 Sam 10:1-2)
• Prester. Aron og sønnene hans skulle salves til tjeneste. Se sitat nedenfor (2 Mos 30:30)
• Profeter. Et konkret eksempel er profeten Elias som får bud om å salve profeten Elisja som sin etterfølger. 1 Kong 19:16. Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg Se også Salme 105:15 (sitert nedenfor)

Henvisninger og sitat

I 2 Mos 30:22-33 beskrives hvordan salvingsolje skulle blandes og brukes. Vi gjengir deler av teksten her:

Av dette skal du lage en hellig salvingsolje, en duftende blanding slik en salveblander gjør det. ... Også Aron og sønnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til å gjøre prestetjeneste for meg. Og du skal si til israelittene: Dette skal være min hellige salvingsolje i slekt etter slekt. Den må ikke helles på kroppen til noe annet menneske, og dere må ikke lage annen salve som er blandet på denne måten. Hellig er den, og hellig skal den være for dere

Ligneelsen om den barmhjertige samaritaner finner vi i Luk 10:25-37. Når presten og levitten går forbi mannen, kan dette ha en "gyldig" grunn. Ved å hjelpe ham kunne de risikere å bli urene, og ikke være i stand til å utføre sin tempeltjeneste. Samtidig er denne gyldige grunnen ikke en unnskyldning til å overse sin neste i nød. Kjærlighet til Gud kan ikke kobles vekk fra kjærlighet til nesten.

Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi

Samuel : Nå har HERREN salvet eg til fyste over sin eiendom.... Når Saul, og senere David ble salvet til konge over Israel var det profeten Samuel som utførte salvelsen. Likevel skjedde den i Herrens navn, og derfor var det Herren som egentlig salvet dem til konge. Dette fremkommer tydelig i salvelsen av Saul:

Samuel tok en oljekrukke og helte oljen over Sauls hode. Han kysset ham og sa: «Nå har HERREN salvet deg til fyrste over sin eiendom. (1 Sam 10:1)

På samme måte er det med dåpen. Den skjer i den treenige Guds navn, og slik er det den treenige Gud som egentlig døper. Matt 28:19

Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.

Etter at David ble salvet til konge, og før han tok imot tronen, måtte han en tid leve på flukt fra kong Saul. Flere ganger i løpet av denne tiden fikk han anledning til å ta livet til kong Saul. Men David anerkjenner at det ikke er hans plass, til trass fro Guds dom over Saul. Det er Gud som gir og Gud som tar. Derfor vil David ikke legge hånd på Herrens salvede. 1 Sam 26:8-11

Abisjai sa til David: «I dag har Gud gitt fienden i din hånd. La meg nå spidde ham til jorden i et eneste støt. Ett støt med spydet er nok.» Men David svarte Abisjai: «Drep ham ikke! Hvem kan ustraffet legge hånd på HERRENS salvede?» Og han fortsatte: «Så sant HERREN lever, HERREN skal selv slå ham, enten han dør når hans time kommer, eller han faller i krig. HERREN fri meg fra å legge hånd på HERRENS salvede!

Matt 1:1 viser noe av forventningene i begrepet Messias er en forventning av at han skal være en Konge.

Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn:

Samtidig ser vi også at Jesus fremstår som profeten og presten.

Den Samaritanske kvinnen ved som Jesus ber om vann, vitner om at han er en profet: «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.» (Joh 4:19) Det samme gjør Emmaus-vanderne: «[Jesus fra Nasaret] var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.» (Luk 24:19) Selv bekrefter Jesus det samme: «Men i dag og i morgen og i overmorgen må jeg gå videre, for det er ikke rett at en profet mister livet noe annet sted enn i Jerusalem» (Luk 13:33) Hebreerbrevet 7-10 forklarer Jesu gjerning slik at den kaster lys over prestedømmet i GT. Det er Jesus som er den egentlige prest: «Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid» (Heb 7:24)

2 Kor 1:21-22

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.

1 Joh 2:20, 27

Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. ... Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.

Vers 27 (ovenfor) minner om Jesu tale om talsmannen i Jesu avskjedstale i Joh 14:26.

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.

Apg 2:38

Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Salme 105:15

Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!

Apg 17:10-15 beskriver Paulus og Silas sitt besøk til byen Berøa. I vers 11 berømmes jødene for å granske skriftene, for å se om budskapet stemte:

Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.

Jakob 5:14 beskriver salvelse av syke. Igjen skjer det i Herrens navn.

Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.